Me lærar for mykje etikk

… og for mykje om andre religionar enn kristendom. I kvart fall er det det ein del foreldre på Sørlandet no tek til orde for. Dette var verkeleg dei rette personane til å klage…

La oss starte med det første først; Folk veit ganske mykje om kristendommen.  Det er noko dei fleste har eit forhold til i Noreg, og alle har hørt ein bibelhistorie og to. At ikkje alle har utfyllande kunnskap om kva Paulus sa om det eine, og korleis det gikk med Judas (Spoiler; han døde. På fleire vis, i same bibel.) er ikkje den norske skule sitt ansvar. Det er trusopplæring, noko den norske kyrkje får kr. 177 870 000 (jfr. Statsbudsjettet 2011 (PDF), s. 151, kap. 1590, post 75) til å gjennomføre. Eg gjentar, 177,9 millionar kronar. Til trusopplæring. Viss ein ser dette i samanheng med kva grunnopplæringa får (s. 118 – 119, kap. 220-230), så merkar ein kor mykje ein burde klare å få ut frå disse midlane.

Likevel, så skal dette inn i skulen, under Religion, Livssyn og Etikk (RLE), og ta plass frå andre religionar (som er under mykje nok stigma og xenofobi allereie (t.d. islam nasjonalt, ateisme på Sørlandet.)) og etikk, noe mange klagar på at samfunnet manglar i sakar som t.d. abort, sex, rus.

(Eg vart freista til å dra tråden mellom abortmotstandare og disse foreldra som det er snakk om som ein stygg generalisering, men skal vere snill.)

Det er sjølvklart at evangelisk-luthersk (og tidligare katolsk) kristendom har ein spesiell plass i det norske samfunn. Det blei tross alt pressa på oss gjennom 900 år, og det er først de siste ca. 150 årene (jfr. Storsamfunnets prinsipper, Bente Sandvig i Humanist) me har hatt livssynsfridom. Likevel; Foreldra grunar i korleis det har noko å sei for utviklinga til Noreg i dag, som for all del er relevant. Men med det, stadfestast kristendomens posisjon i faget Samfunnsfag (Hovudområde: Historie); ikkje i RLE.

Kristendom skal, som den markant største religionen i Noreg, ha størst del i RLE. Men, om så det er ein overlapping, så skal ikkje RLE vere Historie. La RLE vere RLE, og Historie vere Historie.

Me treng ikkje prosentmessig  utrekning på tal timar med kristendom eller andre, og, personlig, trur eg dette er ein hensiktmessig løysning for kristendom i RLE. Eg trur, og har opplevd, at det heller er omvendt tilfelle som er eit problem; det bli vektlagt for mykje tid på kristendom, og for lite tid til andre religionar og livssyn. Ta humanisme, t.d., i Noreg forankra i Human-Etisk Forbund. Humanisme (/human-etikk) er ofte via generøse to sider i lærebøkene. (Fritt etter anekdotiske bevis frå frittgåande medlemmar av Humanistisk Ungdom. Bevis meg gjerne feil.) Human-Etisk Forbund er elles kjent som det største livssynssamfunnet utanfor Den norske kyrkje i Noreg, og ca. 80 000 er medlem.

(Dette er ikkje noko eg har tal på, men skal det gjerast ein endring, så skadar det ikkje å ta ein lita undersøking på det, før ein går tilbake til noko som ikkje nødvendigvis er betre!)

Når alt dette er sagt, så er, i tillegg, RLE det same faget som KRL (jfr. «Fra KRL til RLE – hvilken forskjell gjør da det?«).  Det har skifta namn, endra på eit par læreplansmål, og litt i samansettinga i faget. Men dei store endringane uteblir, og det er heller ikkje noko krav, eller pengar, til nye lærebøker i faget, slik at læringsgrunnlaget bler det same.

Skal noko endrast i faget RLE, vil eg slå eit slag for etikk. For det er noko det norske samfunn tydeligvis treng.

Svar til Kristenmanns blogg

Dette er et svar på en bloggpost på kristenmannsblogg.wordpress.com:
http://kristenmannsblogg.wordpress.com/2010/06/11/kamp-mot-tvangssekularisering/

Dette ble litt lengre enn jeg trodde, beklager det. Mye er dog bare sitater fra deg, slik at det er litt lettere å se hva jeg svarer på.

«Personlig kan jeg lett komme på grovere menneskerettighetsbrudd enn skolegudstjenester . Og jeg antar at Rooney ville kunne uttale seg om nesten hva som helst annet. Og hva trodde man egentlig presten hadde tenkt å snakke om – været, kanskje?»

Selvfølgelig finnes det verre menneskerettighetsbrudd.Men skal man da overse mindre alvorlige menneskerettighetsbrudd, bare fordi at de er mindre alvorlige?

«I Norge rope Human-Etisk forbund et varsko mot skolegudstjenester – og kaller skolegudstjenester ”et klart brudd på det menneskerettighetene krever av slike institusjoner”. På tross av mulighetene for fritak. For skolene skal være nøytrale, må vite. ”Skolene bør konsentrere seg om kunnskapsformidling”, sier pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Som om kunnskap i seg selv er nøytralt, eller formidles i et nøytralt rom. Eller som om det er nøytralt å la være å snakke om Gud.»

Nei. HEF og Humanistisk Ungdom sier nei til forkynnelse i den offentlige skolen. Skal den offentlige skolen fronte et politisk parti? Nei? Da skal den heller ikke fronte en religion eller et livssyn. Den offentlige skolen skal være en så nøytral arena som mulig, la heller folk få lov til å gjøre hva de vil i fritiden.

«Snodig, forresten. Politisk frihet definerer vi som retten til å agitere for hvilket som helst politisk syn man vil. Religiøs frihet defineres som min rett til å kreve at du skal holde kjeft.»

Nei, nei, nei. Det defineres på helt samme måte. Problemet ligger i at offentligheten har tatt et aktivt standpunkt på religionsstadiet, mens skifter stadig politisk.

«Det samme gjelder for barn. Barn tror. Tro på Gud trenger ikke å læres, men kan avlæres. Om Gud ikke nevnes, eller om tro latterliggjøres, eller om barns behov for en høyere mening dysses ned og forties, så kan barn komme til å tro at Gud er en dum greie som noen har funnet opp for å tjene penger. Men i utgangspunktet har barn en tro.»

Selvfølgelig tror barn. Men det er forskjell på tro og tro. «One believe in science, but one has faith in God», er en fin illustrasjon på forskjellen. En kan tro, og en kan ha en tro. La barn få finne frem til det de selv mener er rett, ikke putt ord i munnen på dem! Og det er også viktig å skille mellom universal kunnskap og personlige meninger. På samme måte som politiske meninger fostres utenfor skolen, bør religiøse og livssynsbaserte oppfatninger også bli fostret utenfor den offentlige skolen.

«Så hva da når barn lærer om verdens tilblivelse som en herlig blanding kjemikalier, som tilfeldigvis endte opp med å bli en verden full av dyr og planter? Og hvor Gud ikke nevnes med et ord?»

For noe vås. Det en lærer i skolen i dag, er en teori om hvordan verden oppsto, om hvordan forskjellige ting skjedde, med en grei forklaring på hvordan en kom frem til dette. Og det er nettopp det. En teori, evolusjonsteorien. En hypotese som, etter masse forsøk som bygger opp hypotesen, har blitt en teori. En hypotese som er bevist nok til at det er sannsynlig at det er sant.

«Er det nøytral kunnskapsformidlig – slik Brun-Pedersen ønsker det – eller er det en form for statsfinansiert hjernevask? Når man – eksplisitt eller implisitt – gir uttrykk for at alt i tilværelsen kan forklares med kjemi eller fysikk, tar man barns undring og refleksjon på alvor, eller begrenser man barns intellektuelle utfoldelse ved å servere ferdige svar? Når barn med den største selvfølgelighet lærer om sex som om det skulle være en gymnastisk øvelse, uten tanke for hva mennesket har tenkt og lært seksualiteten tidligere, er det kunnskapsformidling eller holdningstvang?»

Det norske folk er elendige til å bruke kondomer (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7120150), og jeg kan av personlige erfaringer bekrefte at diskriminering og hersing av lesbiske, homofile, bifile og transkjønnete ikke er utryddet. Jeg vil ikke si noe hundre prosent, men jeg er ganske sikker på at det ikke er fordi at de lærer for mye om sex og seksualitet.

«Og i sitt forsøk på å argumentere for en”nøytral” skole skyver Brun-Pedersen USA foran seg – dette er ”slik USA har praktisert sin skolepolitikk i alle år”, sies det. Uten å nevne at Gud er langt mer til stede i amerikanske skoler enn norske – men uten den konfesjonelle forankringen man gjerne har i Norge. For bakgrunnen for de amerikanske reglene er slettes ikke er at barn skal skjermes fra å høre om Gud, men at lappeteppet av amerikanske kirker er slik at ingen kan eller skal ha noen forrang framfor noen annen. I Norge er faktisk de aller fleste barn fortsatt medlem av Statskirken (nei, ikke mine) og bør kunne bli invitert til skolegudstjeneste uten de store protestene.»

Nå skal jeg ikke legge ord i munnen på Jens, men slik jeg ser det fjerner du det vitale i argumentet hans her. Det fulle sitatet lyder:
«- Dette er ikke radikalt, men slik USA har praktisert sin skolepolitikk i alle år. Dersom foreldre vil at skoler skal påvirke barn i en religiøs retning, må de sende dem til religiøse privatskoler»
Poenget her er ikke at ordningen i USA har er bra, men at USA, som er et mye mer konservativt og religiøst land, har disse «radikale» ordningene. Da burde absolutt Norge vært bedre. Og siden det faktisk ennå er et alternativ i Norge; vil du at ungen din skal læres opp i gudstro, enten ta det på fritiden, eller send dem til en privatskole. Offentligheten bør ikke mene noe her!

«Og, for min egen del må jeg tilføye: Jeg vil heller ha en skole hvor mine barn må reise både til kirker og moskeer, framfor et samfunn hvor man later som om tro på Gud er avlegs og unaturlig. Om barna mine får høre andre ting om Gud enn de gjør hjemme, så gir det oss en god anledning til å snakke om tro. Den anledningen burde Jens Brun-Pedersen og andre heffere også gjøre, uten å rope om menneskerettigheter hver gang. Det finnes faktisk større urettferdigheter å rope opp om enn at barn får høre om Gud.»

Du har misforstått helt her. Verken HEF eller HU vil ha et samfunn uten religion, på lik linje med f.eks. Frankrike. Vi vil bare ikke at den offentlige skole og barnehage skal forkynne noe, om det så er kristendom, islam, buddhisme, og ei heller human-etikk. Hvordan hadde du f.eks. likt om skolen barna dine gikk på, en offentlig skole, hadde preket rød-grønn politikk? Det er jo de som er i regjeringen, de som er folkevalgte. Flertallet av den norske befolkningen stemte på det ved sist valg. Da må jo alle bli lært at deres politikk er «normal»?

Jeg er ateist og humanist. Jeg har ingenting imot at du er kristen. Det hadde ikke spilt noen rolle om du var muhammedist, semitist, katolikk eller ateist, for den saks skyld. Det jeg har noe imot er at den blir praket på folk, som en sannhet. Som poengtert flere ganger:

Du har ikke et politisk parti som leder barnehage- og skolesystemet. Du har flere, som handler sammen. På samme måte bør det ikke være en religion eller et livssyn som prekes som den sanne. Vi klarer skillet med politikk; hvorfor skal vi ikke klare det med religion og livssyn?