Kategori: Organisasjoner

Svar til FrPs utspel om «Skole for alle»

Kjære FrP, v/ kirkepolitisk talskvinne Bente Thorsen,

Humanistisk Ungdom (HU)  ser med undring på meldinga dykk har gått ut med på dykkas heimeside (http://www.frp.no/Mener+humanetikerne+hundser+kristendommen.d25-Tw7rS5M.ips), og ynskjer med dette å komme med eit par kommentarar til meldinga.

Humanistisk Ungdom har aldri oppfordra elevar til å sove under julegudstenesten. Ei heller under skulegudstenester, som kampanjen handlar om. Dette er fakta FrP lett kunne sjekka opp, før dei kom med slike bastante uttalingar som dei gjer her. Vårt Land, som først skreiv dette på laurdag, unnskyldte seg sjølv på måndag. Fædrelandsvennen skreiv det på måndag. NTB kom au ut med ein ny melding laurdag ettermiddag, kor dei retta opp i den feilaktige meldinga dei sendte ut tidligare.

HU er fullt klar over at gudstenester ikkje skal skje i forbinding med skuleavslutningar. Det me no aksjonerar mot, er at dette er noko som ennå skjer mange stedar i landet. HU (og Human-Etisk Forbund) mottar årleg ein stor mengde irriterte og frustrerte meldingar om skular som gjer dette, noko som gjer at me nok ein gong ynskjer å sette fokus på det.

Det er au eit poeng at fleire skular ikkje har eit skikkeleg alternativ til dei som vel å ikkje gå i kyrkja. Det skal vere eit verdig alternativ, noko som vil sei at det ikkje held å setta elevar til å plukka søppel, vaske klasserom eller gjør ekstra matteoppgåver. HU har mange dokumenterte tilfelle av særs dårlige (eller ikkjeeksisterande) tilbod. Mange finn man på våre nettsider (http://humanistiskungdom.no/templates/PageRedesign____8347.aspx), men langt i frå alle.

Thorsen nemnar også at ho oppfattar kampanjen som ein kamp mot kristendommen, noko me ikkje heilt klarer å skjønne kor det kjem frå. Denne kampanjen går spesifikt inn på skular og deiras praksis med å segregera elevar på bakgrunn av tru og livssyn. Den har ikkje noko mot verken kristendom eller nokon anna religion.

HU stussar på at Thorsen au forsvarar handlinga med julegudsteneste i skuletida med å si at det oppfattast meir som ein tradisjon enn ein religiøs handling. Vel er juletida høgtid for Kristusmessar i heila Noreg, men enno er det 85 % (tal frå Kirkeforskning)av befolkninga som ikkje går i kyrkja på julaftan. Sjølvsagt skal man ha respekt for begge delar, men det er ikkje skulens ansvar å tilby forkynning av eit mindretalsbodskap til fleirtalet…

Til slutt; Namnet er Humanistisk Ungdom. På alle pressemeldingar og liknande som har sirkulert rundt denne kampanjen har det stått Humanistisk Ungdom, og HU stillar seg undrande til at eit Stortingsparti som FrP ikkje klarar å få noko så grunnleggande som namnet rett…

Med vennleg helsing,
Dan-Raoul Husebø Miranda
Leiar, Humanistisk Ungdom

Det smittende engasjementet

Originalt publisert på Fri Tanke. Publisert her for kommentarer og synspunkter.

Lange arbeidsdager. Ubekvemme arbeidstider. Få frihelger. Og aldri helt fri. Når en går inn i organisasjonslivet, må en regne med at det får noen konsekvenser. Etter snart tre år i Humanistisk Ungdom, er det mye som kan sies. Jeg har vært med på mye, og jeg vil være på mye mer. Jeg har lært masse, om alt fra personalansvar og at forsikringsavtaler er vanskelige ting, til mer om dialog, vampyrer (Kudos, @dentvilsomme), blomsterkranser/ «jomfruhinner» (Revolusjonære @virrvarr) og at på Vadsøya i Vadsø er luftskipmasten som Umberto Nobile og Roald Amundsen brukte på vei til deres ekspedisjon over Nordpolen med luftskipet Norge i 1926 (wikilenke).

Men engasjementet…

Min forgjenger i Humanistisk Ungdom, Lars-Petter Helgestad (@Helgestad), påpekte HU-eres engasjement i sin kommentar «Gla’humanistene» på Fri Tanke rett etter at han gikk av. Han peker på det som blir altfor sjeldent nevnt: HU-ere er engasjerte, glade og inkluderende unge mennesker, som er opptatt av og svært bevisst på sitt eget livssyn.

Men det er bare den ene siden av engasjementet. Sist helg ble brukt på Sørmarka konferansesenter, der 33 representanter fra lokallag i Humanistisk Ungdom møttes for å jobbe for inkluderende skoleavslutninger. Dette er ungdom som møter opp, gang på gang, på arrangementer med tettpakket program fra halv ni om morgenen, til halv ti om kvelden. Og etter to dager med foredrag, jobbing og diskusjon i helgen, forventet jeg søndag kveld at jeg kunne dra hjem med god samvittighet og vite at ungdommene hadde reist hjem, godt mette av HU for denne gang. Denne helgen var vi innom temaene norsk skolehistorie, skolebesøk, bakgrunn for skolegudsjenestene, barn og unges rett til påvirkning og elevrådsoppbygning. Temaer som selv mange godt voksne sliter med å følge med på.

Men i stedet for å få en rolig søndagskveld etter seminaret, kom jeg hjem til fem epost fra HU-ere som hadde deltatt i helgen, og som sporenstreks hadde begitt seg ut på den krevende oppgaven som de hadde fått i løpet av helgen.

Så selv ett tettpakket helgeseminar klarer ikke å drepe engasjementet, på tross av vanskelige tema, tidlige morgenøkter og lite søvn. Dette er ikke noe annet enn imponerende prestasjoner, og noe jeg føler flere større «voksenorganisasjoner» mangler. Medlemmer i HU sprer et engasjement jeg gjerne skulle sett mange andre steder.

Jeg er fremdeles bare i startfasen som leder av organisasjonen min. Min periode i Humanistisk Ungdom har så langt lært meg mye. Men det viktigste jeg har lært er at i HU er det ingenting som blir for vanskelig. Derfor er jeg overbevist om at HU vil nå mange mål.

Det hele er medlemmenes fortjeneste. Hvert medlem som deltar på aktiviteter som nasjonale seminarer. Som har de lange diskusjonene med forbipasserende på gaten når de står på stand. Som skriver leserinnlegg til lokalavisen når det er aktuelt. Det er den vanlige personen du går i klasse med, jobber med eller kanskje setter deg ved siden av på den fulle bussen. Og alle andre som er med på å gjøre Humanistisk Ungdom til det HU er i dag. Alle har de et enormt engasjement, og alle har de et enormt potensial!

I fem måneder har jeg nå vært leder av Humanistisk Ungdom. To ting er klart:
1. Jeg kunne ikke hatt bedre og mer givende utfordringer enn det jeg har her i HU.
2. Jeg er ekstremt stolt av organisasjonen min og spesielt alle medlemmene.

Nå håper jeg bare at Human-Etisk Forbund (HEF) kan ta tak i dette unge engasjementet. Det er kanskje på tide å ikke bare gi læring (som forbundet absolutt gjør mye av!), men også ta læring.

Ikke glem at HU er like mye til for HEF som HEF er til for HU!