Skule for alle – uansett tru eller tvil!

Sokneprest Tom Olaf Josephsen (Nøtterøy, Teie og Torød) skreiv tysdag 21. juni eit innlegg for skulegudsteneste, der han kallar alle menneske religiøse. Det byr meg sterkt imot.

Josephsen skriv at:
”Tanken som ligger bak skolegudstjenester, er derimot at alle vi mennesker er religiøse i den forstand at vi har evnen til å tenke tanken «gud», evnen til å stille spørsmålet om det finnes en gud. Videre at vi har en dyp trang i oss til å søke denne guddom – og at skolegudstjenester kan gi bistand i dette. I stedet for å fortrenge dype behov, kan barn gjennom skolegudstjenester erfare en måte å søke denne guddom på.”

Her tar han med seg meg og alle andre på noko eg ikkje vil vere med på. Å tenkje tanken gud, å stille spørsmålet om det finnes ein gud, er på ingen måte teikn på religiøsitet. I beste fall er det filosofisk og menneskeleg, og det blir feil å ta alle inn under eit ynskje om å søkje etter guddom. Å ikkje tilby skulegudsteneste er ikkje å fortrenge behov, det er å ikkje tilby noko som ikkje høyrar heime i skulen.

Og kor høyrar det heime, då? Vel, Den norske kyrkja (Dnk) får årleg over 175 millionar til trusopplæring. Direkte frå statsbudsjettet. Det burde vore nok til trusopplæring og gudstenester (som blir støtta utanfor dette), utan å tvinge det inn i skuletida.

Det bør sjølvsagt, som påpeikt, vere gode eksempel for korleis barn kan uttrykka religiøse og livssynsmessige behov. At det derimot er snakk om årlig skulegudsteneste bler derimot i overkant mykje lik religionsutøving, spesielt når det som oftast bare er snakk om evangelisk-lutherske gudstenester. Er det verkeleg bare evangelisk-lutherske kristne i den norske skulen? Burde ein i kvart fall opne for å besøke andre, som jødane, muslimane, hinduane, sikhane, humanistane, mormonane, katolikkane og så vidare? Josephsen vil vel ta med elevane på bøn og tilbeding her også, då? Eg går ut i frå at Josephsen ikkje meinar at det er berre gjennom evangelisk-luthersk skulegudsteneste ein kan ”lære eller vise barna sunn og ansvarlig trosoutøvelse – utan at det dreier seg om full trosopplæring”.

Det er sant at det er kyrkja som inviterar til frivillig skulegudsteneste. Men det krev aktiv avmelding, det at det skjer i skuletida og kallast ”skulegudsteneste. Det gjer eit preg av obligatorisk deltaking, eller at ein må sitte igjen på skulen med eit anna opplegg. Humanistisk Ungdom har høyrt fleire som har fått beskjed om stryk, vasking av klasserom, søppelplukking, stilskriving om skulegudsteneste  som alternativ til å vere med i kyrkja. Det er straff, og sjølvsagt går fleirtalet i kyrkja då.

Det blir vist til grunnlov, opplæringslov og oppslutting i Dnk som argument for å tvihalde på ritualet med skulegudstenester; Det Josephsen ikkje nemnar er fallande oppslutting i Dnk, ein tidligare dom mot KRL-faget som kritiserte kristendommens særstilling, og faktiske tal for religiøse i Noreg. Ferske tal frå SSB viser at sida 2000 har Dnk gått frå 86,3 til 78 prosent oppslutting og at nordmenn er innom 1.1 gudsteneste i året (skulegudstenester står for 20 prosent av kyrkegjengarane!). 43 prosent av befolkninga har ikkje personlig gudstru (jfr. ”Religion i dagens Norge”, 2010). Det er au rart at soknepresten vel å ikkje ta omsyn med dei 22 prosentane av befolkninga som ikkje er med i Dnk: Skal liksom ikkje dei bli tatt omsyn til, berre fordi ein påstått majoritet meiner noko anna?

Eg lurar au på kva stråmann han prøvar å byggja opp om religiøse i Noreg og i norske skular når han visar til nokon ”religiøse behov som tas ut på usunt vis: Overgrep, mishandling, krig”? Eg syns det er forkasteleg å presentera dette som religiøse behov. Og når det skrivast i denne samanhengen, verkar det som om dette utelukkande er konsekvensar av å ikkje gå i skulegudstenest. Eg har enda har til gjengjeld å møte nokon som har slike haldningar utan å ha hatt skulegudstenester: snarare tvert imot…

Eg lurar på kva som er så vanskeleg med å halde religion og livssyn på eit personlig plan i skulen, og håpar at me kan sleppe å dele opp elevar etter tru og livssyn frå no av. Sjølvsagt skal me læra om religion og livssyn i skulen. Men det bler feil at skulen skal ta med elevane religionsuttøving. Kan me ikkje heller vere saman på skulen, og gå på gudsteneste, bønn eller kva no det skal vere utanom skulen?

Ja til ein skule for alle – uansett tru eller tvil!

Dan-Raoul Husebø Miranda
Tidligare leiar i Humanistisk Ungdom

 

Ekskludering som tradisjon

Det er sjeldan eg bler skikkelig forbanna. Likevel, når no stakkars Kråkstad skule er ute igjen, kan eg ikkje la vere.
(Diskusjonane ved Kråkstad har vore oppe tidligare. Tydeligvis utan noko nytte.)

Forslaget som ligg er at 17.-maitoget skal gå innom Kråkstad kyrkje for ein halvtimes gudsteneste, før det går vidare på sin tur. Dei som ikkje vil vere med på gudstenesta, kan vente utanfor.

Her er det fleire moment som provoserer. Det største er at ein religiøs handling, om enn for eit fleirtal, skal arrangerast på 17.-mai. Grunnlovsdagen. Den dagen som skal samla og feirast i fellesskap, og så skal det vere prega av et religiøst rituale, som ikkje berre er totalt irrelevant for feiringa, men også lite samlande.

For all del; dei som ynskjer kan gjerne ha ein gudsteneste på 17. mai. Samtidig som toget og, viss det skulle vere ynskjeleg. Men når barnetoget skal innom for gudsteneste, då blir det feil. Om enn kor lite bevisst det er, eller uansett kor lang den tradisjonen har vore, så er det feil. Som Den norske kyrkje skriv på sine nettsider, så  er ei gudsteneste (bl.a.) ein tilbeding av den kristne Gud og Jesus. Uansett kor hyggelig ein kallar det, så vil ein med ein slik gudsteneste assimilere alle som ikkje vedgår seg til den evangelisk-lutherske kyrkje.

Det er også svært trist at det hele oversjåast med eit likegyldig utsegn frå den sentrale 17.mai-komiteen i Ski som fråskriv seg ansvar:

«– Det har jeg egentlig ikke noe synspunkt på, men der er det jo opplagt en flott mulighet for HEF til å finne på et eget opplegg»

Dette kom Aksel G. Roksti, leiar for den sentrale 17.-maikomitéen i Ski, som forsvar på kva dei som ikkje skal vere i kyrkja skal finne på. I og med at skular har eit ganske tett band med barnetoget, vil det vere rimeleg å tenkje at dette er noko som skjer i skuletida. Då skal dei fylgja retningslinja som er sette ned i rundskrivet frå Utdanningdirektoratet i forbinding med skulegudstenester (PDF). I rundskrivet slår ein fast:

«at skolen har sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller
alternativer som er gode for dem som melder fritak»

Dette vil sei at det er skulen som skal komme med alternativet. Ikkje Humanistisk Ungdom, ikkje Human-Etisk Forbund, ikkje Muslimsk Råd. Det ville au vere segregerande. Det er skulen som har ansvar. At det ikkje tas ansvar for det, og i staden kastar ballen til ein tredjepart er mildt sagt forkasteleg.

Men det er greitt. Eg vel å ta godaste Roksti på ordet. Viss dei absolutt fortsett vil drive på med segregering og assimilering, så vil eg i kvart fall at dei som bler segregert skal ha det greitt, og stillar dermed opp for dei som ikkje får eit tilbod. Om ingen andre vil ta sitt ansvar og tilby dei eit verdig alternativ, så vil vel eg gjer det.

Dan-Raoul Husebø Miranda,
Avtroppande leiar, Humanistisk Ungdom

Svar til FrPs utspel om «Skole for alle»

Kjære FrP, v/ kirkepolitisk talskvinne Bente Thorsen,

Humanistisk Ungdom (HU)  ser med undring på meldinga dykk har gått ut med på dykkas heimeside (http://www.frp.no/Mener+humanetikerne+hundser+kristendommen.d25-Tw7rS5M.ips), og ynskjer med dette å komme med eit par kommentarar til meldinga.

Humanistisk Ungdom har aldri oppfordra elevar til å sove under julegudstenesten. Ei heller under skulegudstenester, som kampanjen handlar om. Dette er fakta FrP lett kunne sjekka opp, før dei kom med slike bastante uttalingar som dei gjer her. Vårt Land, som først skreiv dette på laurdag, unnskyldte seg sjølv på måndag. Fædrelandsvennen skreiv det på måndag. NTB kom au ut med ein ny melding laurdag ettermiddag, kor dei retta opp i den feilaktige meldinga dei sendte ut tidligare.

HU er fullt klar over at gudstenester ikkje skal skje i forbinding med skuleavslutningar. Det me no aksjonerar mot, er at dette er noko som ennå skjer mange stedar i landet. HU (og Human-Etisk Forbund) mottar årleg ein stor mengde irriterte og frustrerte meldingar om skular som gjer dette, noko som gjer at me nok ein gong ynskjer å sette fokus på det.

Det er au eit poeng at fleire skular ikkje har eit skikkeleg alternativ til dei som vel å ikkje gå i kyrkja. Det skal vere eit verdig alternativ, noko som vil sei at det ikkje held å setta elevar til å plukka søppel, vaske klasserom eller gjør ekstra matteoppgåver. HU har mange dokumenterte tilfelle av særs dårlige (eller ikkjeeksisterande) tilbod. Mange finn man på våre nettsider (http://humanistiskungdom.no/templates/PageRedesign____8347.aspx), men langt i frå alle.

Thorsen nemnar også at ho oppfattar kampanjen som ein kamp mot kristendommen, noko me ikkje heilt klarer å skjønne kor det kjem frå. Denne kampanjen går spesifikt inn på skular og deiras praksis med å segregera elevar på bakgrunn av tru og livssyn. Den har ikkje noko mot verken kristendom eller nokon anna religion.

HU stussar på at Thorsen au forsvarar handlinga med julegudsteneste i skuletida med å si at det oppfattast meir som ein tradisjon enn ein religiøs handling. Vel er juletida høgtid for Kristusmessar i heila Noreg, men enno er det 85 % (tal frå Kirkeforskning)av befolkninga som ikkje går i kyrkja på julaftan. Sjølvsagt skal man ha respekt for begge delar, men det er ikkje skulens ansvar å tilby forkynning av eit mindretalsbodskap til fleirtalet…

Til slutt; Namnet er Humanistisk Ungdom. På alle pressemeldingar og liknande som har sirkulert rundt denne kampanjen har det stått Humanistisk Ungdom, og HU stillar seg undrande til at eit Stortingsparti som FrP ikkje klarar å få noko så grunnleggande som namnet rett…

Med vennleg helsing,
Dan-Raoul Husebø Miranda
Leiar, Humanistisk Ungdom

Svar til Kristenmanns blogg

Dette er et svar på en bloggpost på kristenmannsblogg.wordpress.com:
http://kristenmannsblogg.wordpress.com/2010/06/11/kamp-mot-tvangssekularisering/

Dette ble litt lengre enn jeg trodde, beklager det. Mye er dog bare sitater fra deg, slik at det er litt lettere å se hva jeg svarer på.

«Personlig kan jeg lett komme på grovere menneskerettighetsbrudd enn skolegudstjenester . Og jeg antar at Rooney ville kunne uttale seg om nesten hva som helst annet. Og hva trodde man egentlig presten hadde tenkt å snakke om – været, kanskje?»

Selvfølgelig finnes det verre menneskerettighetsbrudd.Men skal man da overse mindre alvorlige menneskerettighetsbrudd, bare fordi at de er mindre alvorlige?

«I Norge rope Human-Etisk forbund et varsko mot skolegudstjenester – og kaller skolegudstjenester ”et klart brudd på det menneskerettighetene krever av slike institusjoner”. På tross av mulighetene for fritak. For skolene skal være nøytrale, må vite. ”Skolene bør konsentrere seg om kunnskapsformidling”, sier pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Som om kunnskap i seg selv er nøytralt, eller formidles i et nøytralt rom. Eller som om det er nøytralt å la være å snakke om Gud.»

Nei. HEF og Humanistisk Ungdom sier nei til forkynnelse i den offentlige skolen. Skal den offentlige skolen fronte et politisk parti? Nei? Da skal den heller ikke fronte en religion eller et livssyn. Den offentlige skolen skal være en så nøytral arena som mulig, la heller folk få lov til å gjøre hva de vil i fritiden.

«Snodig, forresten. Politisk frihet definerer vi som retten til å agitere for hvilket som helst politisk syn man vil. Religiøs frihet defineres som min rett til å kreve at du skal holde kjeft.»

Nei, nei, nei. Det defineres på helt samme måte. Problemet ligger i at offentligheten har tatt et aktivt standpunkt på religionsstadiet, mens skifter stadig politisk.

«Det samme gjelder for barn. Barn tror. Tro på Gud trenger ikke å læres, men kan avlæres. Om Gud ikke nevnes, eller om tro latterliggjøres, eller om barns behov for en høyere mening dysses ned og forties, så kan barn komme til å tro at Gud er en dum greie som noen har funnet opp for å tjene penger. Men i utgangspunktet har barn en tro.»

Selvfølgelig tror barn. Men det er forskjell på tro og tro. «One believe in science, but one has faith in God», er en fin illustrasjon på forskjellen. En kan tro, og en kan ha en tro. La barn få finne frem til det de selv mener er rett, ikke putt ord i munnen på dem! Og det er også viktig å skille mellom universal kunnskap og personlige meninger. På samme måte som politiske meninger fostres utenfor skolen, bør religiøse og livssynsbaserte oppfatninger også bli fostret utenfor den offentlige skolen.

«Så hva da når barn lærer om verdens tilblivelse som en herlig blanding kjemikalier, som tilfeldigvis endte opp med å bli en verden full av dyr og planter? Og hvor Gud ikke nevnes med et ord?»

For noe vås. Det en lærer i skolen i dag, er en teori om hvordan verden oppsto, om hvordan forskjellige ting skjedde, med en grei forklaring på hvordan en kom frem til dette. Og det er nettopp det. En teori, evolusjonsteorien. En hypotese som, etter masse forsøk som bygger opp hypotesen, har blitt en teori. En hypotese som er bevist nok til at det er sannsynlig at det er sant.

«Er det nøytral kunnskapsformidlig – slik Brun-Pedersen ønsker det – eller er det en form for statsfinansiert hjernevask? Når man – eksplisitt eller implisitt – gir uttrykk for at alt i tilværelsen kan forklares med kjemi eller fysikk, tar man barns undring og refleksjon på alvor, eller begrenser man barns intellektuelle utfoldelse ved å servere ferdige svar? Når barn med den største selvfølgelighet lærer om sex som om det skulle være en gymnastisk øvelse, uten tanke for hva mennesket har tenkt og lært seksualiteten tidligere, er det kunnskapsformidling eller holdningstvang?»

Det norske folk er elendige til å bruke kondomer (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7120150), og jeg kan av personlige erfaringer bekrefte at diskriminering og hersing av lesbiske, homofile, bifile og transkjønnete ikke er utryddet. Jeg vil ikke si noe hundre prosent, men jeg er ganske sikker på at det ikke er fordi at de lærer for mye om sex og seksualitet.

«Og i sitt forsøk på å argumentere for en”nøytral” skole skyver Brun-Pedersen USA foran seg – dette er ”slik USA har praktisert sin skolepolitikk i alle år”, sies det. Uten å nevne at Gud er langt mer til stede i amerikanske skoler enn norske – men uten den konfesjonelle forankringen man gjerne har i Norge. For bakgrunnen for de amerikanske reglene er slettes ikke er at barn skal skjermes fra å høre om Gud, men at lappeteppet av amerikanske kirker er slik at ingen kan eller skal ha noen forrang framfor noen annen. I Norge er faktisk de aller fleste barn fortsatt medlem av Statskirken (nei, ikke mine) og bør kunne bli invitert til skolegudstjeneste uten de store protestene.»

Nå skal jeg ikke legge ord i munnen på Jens, men slik jeg ser det fjerner du det vitale i argumentet hans her. Det fulle sitatet lyder:
«- Dette er ikke radikalt, men slik USA har praktisert sin skolepolitikk i alle år. Dersom foreldre vil at skoler skal påvirke barn i en religiøs retning, må de sende dem til religiøse privatskoler»
Poenget her er ikke at ordningen i USA har er bra, men at USA, som er et mye mer konservativt og religiøst land, har disse «radikale» ordningene. Da burde absolutt Norge vært bedre. Og siden det faktisk ennå er et alternativ i Norge; vil du at ungen din skal læres opp i gudstro, enten ta det på fritiden, eller send dem til en privatskole. Offentligheten bør ikke mene noe her!

«Og, for min egen del må jeg tilføye: Jeg vil heller ha en skole hvor mine barn må reise både til kirker og moskeer, framfor et samfunn hvor man later som om tro på Gud er avlegs og unaturlig. Om barna mine får høre andre ting om Gud enn de gjør hjemme, så gir det oss en god anledning til å snakke om tro. Den anledningen burde Jens Brun-Pedersen og andre heffere også gjøre, uten å rope om menneskerettigheter hver gang. Det finnes faktisk større urettferdigheter å rope opp om enn at barn får høre om Gud.»

Du har misforstått helt her. Verken HEF eller HU vil ha et samfunn uten religion, på lik linje med f.eks. Frankrike. Vi vil bare ikke at den offentlige skole og barnehage skal forkynne noe, om det så er kristendom, islam, buddhisme, og ei heller human-etikk. Hvordan hadde du f.eks. likt om skolen barna dine gikk på, en offentlig skole, hadde preket rød-grønn politikk? Det er jo de som er i regjeringen, de som er folkevalgte. Flertallet av den norske befolkningen stemte på det ved sist valg. Da må jo alle bli lært at deres politikk er «normal»?

Jeg er ateist og humanist. Jeg har ingenting imot at du er kristen. Det hadde ikke spilt noen rolle om du var muhammedist, semitist, katolikk eller ateist, for den saks skyld. Det jeg har noe imot er at den blir praket på folk, som en sannhet. Som poengtert flere ganger:

Du har ikke et politisk parti som leder barnehage- og skolesystemet. Du har flere, som handler sammen. På samme måte bør det ikke være en religion eller et livssyn som prekes som den sanne. Vi klarer skillet med politikk; hvorfor skal vi ikke klare det med religion og livssyn?